tirsdag 26. februar 2013

Tomatsuppe med gulrot og stangselleri




Det måtte bli tomatsuppe i dag. I går ble jeg inspirert av at min kollega Line la ut et bilde av sin tomatsuppe på Facebook - vi poster ganske mange matbilder skjønner du - og i dag når sønnen min kom fra barnehagen var faktisk tomatsuppe på hans ønskeliste også - og suppe ble det, en veldig god en faktisk:)




Først hakket jeg 2 gulrøtter og 3 stangselleri i skiver og surret dem i panna med litt smør og en dash rødvinseddik.  ( Sett på lokket slik at de får mørne godt) 






Så tilsatte jeg 5 store tomater, 2 stk finhakket rødløk og 2 stk hele hvitløk, finhakket fersk oregano og timian - i tillegg til kokte tomater fra flaske ( eller en boks hermetiserte tomater) og ca 4 dl vann.  Dette fikk småkoke i ca 20 - 30 minutter 



Jeg brukte stavmikser for å få en litt mer smooth suppe, men det er jo litt smak og behag:-)
Kan serveres med litt pesto som min kollega i Alta gjør, eller med mer ferske urter, og selvfølgelig litt god ekstra virgin olivenolje:-)



torsdag 21. februar 2013

Spinatsuppe med kokosmelk


Den ser kanskje ikke så flott ut, men suppa er god:). Spinat som salat kan være vanskelig å få småtassene til å spise, men i suppe ble det med ett mye greiere.
Basen på suppa er som dere skjønner spinat og kokosmelk, men man tager ellers hva man haver i kjøleskapet for mette den opp litt ekstra. I denne hadde jeg for eksempel også en potet og noen blomkålbuketter.


Dette trenger du:

  • En gul eller rød løk
  • En hel hvitløk ( kinesisk)
  • Kokosmelk og vann/eller kraft
  • Økologisk buljong ( om du ikke har egenprodusert kraft da:) )
  • Spinat - fersk eller den som ligger i frysedisken
  • Ekstra grønnsaker som potet, blomkål eller kanskje et par gulrøtter
  • Ferske urter som koriander, mynte eller basillikum
  • Fersk ingefær
  • Masse lime eller sitronsaft
  • Litt rømme eller creme fraiche

Slik gjør du:


Fres løken og hvitløken, i ekte smør eller cocosa, i en kasserolle til gyllent.
Tilsett buljong og vann - kraft om du har dette, en boks kokosmelk, finskåret ingefær, spinat og grønnsaker skjært i fine terninger. Smak til med urter - finhakk og bruk hele bunten- etter eget ønske, masse limesaft og til slutt, om du liker og tåler det, kan du signere suppe med en fin dash creme fraiche rett før servering.  Rør inn fersk limesaft i creme fraichen så får du en friskere smak:)

Lykke til:)


Vitaminskolen - Spinat:

Spinat er en god kilde til mellom anna karotenoider som kroppen omdanner til vitamin A etter behov. vitamin A er viktig for synet og huden, men også for fosterutviklingen.
Videre har den bra med vitamin C som i tillegg til å være en viktig antioksidant også er nødvendig for å danne bindevev i hud, sener og bein.
Spinaten inneholder også mye av B - vitaminet Riboflavin som spiller en viktig rolle i energiomsetningen i cellene.







tirsdag 19. februar 2013

Glutenfri muffins med blåbær og rå lakris.....



Dette ble på forunderlig vis veldig gode muffins. Når jeg leverte minstejenta i barnehagen i dag, og bursdagsflagget vaia over inngangsdøra, kunne jeg konstantere at jeg hadde glemt å ta med muffins som vårt barn kan spise. Arrrgghhh! Jeg kasta meg i bilen, raste hjem, skrudde på ovnen og raidet det som var av meltyper og godsaker i skuffen. Etter ca 15 minutter i ovnen var de ferdig, og jo de ble faktisk veldig gode - og jeg kommer til å videreføre oppskriften i andre muffinskriser:)

Den fantastisk kunstneriske lakrisdraperingen skjedde mange timer seinere, kun til ære for dere:)

Dette hadde jeg av råvarer:

3 egg
1 ts fiberhusk
litt rismel
litt bokhvetemel
litt jyttemel
kokosmasse
en god ts lakrissirup
kanel
Fryste blåbær
Rismelk og vann.

Først rørte jeg sammen egg, vann og rismelk , etterfulgt av alt det tørre ( minner om en tykk vaffelrøre) og helt til slutt frosne blåbær. Fylte bare halve muffinsformer for å være sikker på at de ble gjennomstekt.

Kan anbefales om blåbær og lakris er din greier:)

mandag 4. februar 2013

Langpanne brød - glutenfritt





Når man legger om fra glutenholdig til glutenfritt brød inolverer det ofte mange heller misslykka ( la oss være ærlige) forsøk på å oppnå bakeriaktig "høy" jærbakst. Naturlig glutenfrie meltyper er av en helt annen karakter enn det moderne glutenholdige kornet -  så tenk nytt; et brød kan vel likegodt bakes som en tykk, myk og god pannekake i langpanneforma? Det er utrolig kjapt gjort, smaker og lukter deilig:)

Dette er greie glutenfrie meltyper å begynne med:


  • Fullkorns rismel
  • Bokhvetemel
  • Kokosmel
  • Mandelmel
  • Jyttemel


Ellers er det godt å ha


  • Økologisk bakepulver
  • Fiberhusk - glutenfritt
  • Fibrex - glutenfritt kostfiber
  • En mengde tørka krydder som oregano, timian, kardemomme, kanel....
  • Nypepulver  - Super C- vitamin kilde
  • Linfrø, solsikkekjerner, sesamfrø


Jeg har ikke en eksakt oppskrift på mitt langpannebrød men lager en røre som ligner en tykk vaffelrøre.

5 dl mandel/ris/havremelk/cocosmelk
4 egg
ca 2 dl bokhvetemel
ca 1 dl fullkornsrismel
1 ss linfrø eller sesamfrø
2 ss fiberhusk
1 ss bakepulver
1 ss fibrex
2-3 ss tørket oregano eller kanskje timian
2 ss smeltet cocosa eller olivenolje
noe havsalt


Spe med mer væske ( jeg bruker av og til litt creme fraiche) om det trengs, eller mer av det tørre. Hell røra over en langpanne kledd med bakepapir. Stekes på ca 200 grader i ca 15 minutter.










onsdag 30. januar 2013

Kickstart morgenen med ferskpressa juice







Det ble stor glede i heimen når jeg fikk en juicepresse til jul av min kjære mann - TAKK Martin:)
Det eksperimenteres på høyt plan og her kommer oppskrifter på noen:)

To saftige, økologiske epler
To gulrøtter, økologiske
En halv fenikkel
To glass vann

Fix ferdig nyt:)



Denne er også deilig, myk og frisk:)

En gulrot
En halv avocado
To epler
To stangselleri
To glass vann
Saften av en halv lime.




En medium/stor rødbet - skjer av skallet
To stk friske epler
Saften av en halv sitron eller lime
En halv avocado
To gulrøtter
To glass vann

Rødebetjuice på denne måten er supergodt - uavhengig av ditt tidligere forhold til rødbet lover jeg at du kommer til å like denne:) Noen reagerer på rødbet og begynner å klø i halsen, da bør du heller prøve kokt rødbet:)




onsdag 9. januar 2013

Torsk og byggkorn i skjønn forening...




Januar er torsketid og jeg tenkte jeg skulle dele denne fantastiske fiskemiddagen med dere.
Jeg elsker hele kokte bygkorn smaksatt med friske urter som persille eller basillikum, hvitløk og eller ingefær og selvfølgelig noen dråper kaldpresset olivenolje. Når man legger til nydelig, fersk, norsk torsk og noen gulrøtter får man en super middag som jeg tror faller i smak hos de aller fleste:)

Slik koker du helt byggkorn:

Når man skal koke byggkorn ( dette gjelder også vanlig ris, quinoa og bønner) er det viktig å skylle kornet godt i kaldt vann før det kokes. Du trenger ca 2 kopper vann til 1 kopp hel bygg.  La det koke på svak varme i ca 45 - 50 min - pass på at det ikke kokes til grøt bare! Mot slutten av koketiden tilsetter du finskåret gulrøtter slik at får blir litt møre - 2-3 minutter er nok.
Sil av evt overskudd av vann og klem over saften av en halv sitron. Smaksett med litt havsalt og masse deilige urter som eks basillikum, persille eller kanskje koriander, og noen dråper god olivenolje.

Trekking eller steking av torskfileten:

Jeg gjør en slags kombo av måten å tilberede fisken på. Varm pannen og stek torsken i ekte smør eller cocosa raskt på begge sider i en dyp panne ( bare slik at den får en liten stekeskorpe). Tilsett så ca en dl vann, saften av en sitron og salt.  Legg på lokket slik at fisken får trekke. Trekk stekepannen til side slik at torsken ikke kokes, eller skru ned platen på det laveste. Trekketiden avhenger av størrelsen på fisken men 6-7 minutter bør holde om fisken er delt i skiver eller stykker.

Anrett byggkornet og grønnsakene ( i tillegg til gulrøtter kan du bruke grønne erter, små asparges, bladspinat....mange muligheter) på et fat og topp det med nydelig fersk torsk.


God middag:)

Tips - kok byggkornet kvelden før slik at du raskt kan lage denne retten etter jobb og barnehage:)

fredag 9. november 2012

Umettede fettsyrer ikke bare ett fett..






Helse og fett.

Det begynner å bli større enighet i at ikke alt fett er helseskadelig, at noe mettet fett faktisk er viktig for kroppen og at sukker er en vel så farlig helsefiende i dagens matindustri. Dette ”frigjør” ikke alle typer fettsyrer, langt i fra, men vår egen biokjemi viser at sammensetningen og typen av fettsyrer i maten er kritisk i forhold til vår helse. Det vil si at inntaket av både mettet og flerumettede fettsyer i forhold til helse kommer an på mengde, typer og kvalitet.  Jeg vil prøve å gi en enkel oversikt over noe det snakkes mindre om; nemlig balansen mellom de essensielle fettsyrene omega 6 og omega 3

I de senere år har det blitt forsket mye på umetta fettsyrers betydning for helsen. Da i hovedsak de essensielle fettsyrene Omega 6 og Omega 3.  (Essensielle fettsyrer – EFA -  er livsviktige stoffer som kroppen ikke produserer selv og som må tas inn gjennom kosten.)

Umettede fettsyres oppgave i kroppen:

Membranen som omslutter cellene våre har behov for flerumettede fettsyrer for å fungere optimalt i forhold til:

-       opptak av næringsstoffer og oksygen inn i cellen
-       skille ut avfallsstoffer
-       cellekommunikasjon

Videre har EFA en veldig viktig rolle som forløper til prostaglandinsyntesen.  Prostaglandiner er lokalvirkende hormoner som dannes i vevene fra essensielle fettsyrene Alfalinolensyre ( Omega 3), Linolsyre og Arakidonsyre ( Omega 6)
En balanse mellom disse essensielle fettsyrene i prostaglandinsyntesen
spiller en avgjørende rolle i utvikling og forebygging av inflammatoriske tilstander som allergi, hudproblemer som eksem og psoriasis, astma, åreforkalkninger, reumatisme for å nevne noen.

Det som gjør prostaglandinene så vanskelige er at det virker både hemmende og fremmende på disse inflammatoriske tilstandene!
Forenklet sagt kan man si at prostaglandiner som dannes fra linolsyre og arakidonsyre (omega 6)  når i overskudd er pro-inflammatoriske  mens prostaglandiner dannet av alfalinolensyre (omega 3) er antiinflammatoriske.

Det optimale forholdet mellom Omega 6 og Omega 3 fettsyrer i kosten er mellom 1:1 og 5:1. I vår del av verden viser det seg at hos de aller fleste er dette forholdet i realitet 10:1 og 20:1 ( www.nifes.no)
Det vil si at folk flest vil ha en gunstig effekt av å redusere inntaket av flerumetta fettsyrer av Omega 6 og øke inntaket av fettsyrer av typen Omega 3.
( Terapeutisk vil det optimale forholdet være noe varierende i forhold til sykdommen som det jobbes med)

Hvordan velger vi da mat i forhold til gunstig fettsyrebalanse?

For det første finnes de dårlige omega 6 fettsyrene i bearbeidede ( alt fra majonesprodukter, margarin, buljongterninger, posesuppe, pommes frites,  nudler, kjeks, kaker og brød). Om du spiser for store mengder kjøtt av landdyr, da spesielt om det er foret på kraftfor, (storfe, kylling og gris) får du mest sannsynlig i deg for mye arakidonsyre som i for stor grad kan være pro inflammatorisk.






Noen gode kilder til omega 6 fettsyren er – i ren form:

-       kaldpresset økologisk olivenolje
-       mandler
-       Cashewnøtter og peanøtter
-       hamp
-       nattlysolje
-       kaldpresset rapsolje

Man skal selvfølgelig ikke slutte med disse gode og reine matvarene, de er viktige for cellenes beskyttelse. Det er mengden og balansen vi må huske på.
Om man handler ukritisk på butikken er du garantert og ha en kost som er overrepresentert av de dårlige vegetabilske og animalske formene av omega 6 – skjult i berabeidet/behandlet mat.

SÅ – spis mer mat med omega 3 fra både hav og land

-       grønne grønnsaker – fyll på
-       linfrø og kaldpresset linfrøolje
-       alger/tang ( kjøpes for eksempel i helsekosten og brukes i middagen, supper og shakes.)
-       fet fisk som sild makrell og laks minst 3 ganger i uken
-    bønner
-       Tilskudd av fiskeolje – vær da nøye med antioksidanter i forhold til harskning.


Veien fra fettsyren vi spiser til prostaglandiner er lang og kan både fremmes og hemmes av flere ting en balanse mellom omega 6 og omega3.  En sammensatt kost rik på mellom annet B vitaminene, C – vitamin samt mineraler som zink og magnesium vil fremme de gunstige prostaglandinene mens for mye sukker, mettet fett, transfett og alkohol kan blokkere omdannelsen. Antiinflammatoriske urter som er fine i matlaging er ingefær og gurkemeie......men det får jeg skrive om litt senere!

God helg så lengeJ



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...