FORDØYELSE

Fordøyelse - ikke alltid like lett..

"Du er hva du du spiser" har du nok hørt mange ganger. Det er en mantra det absolutt er mye sannhet i.  Det å virkelig ta inn over seg at mat er drivstoffet til cellene våre kan vi fort glemme når vi står i butikken og skal velge hva vi skal ha til middag, eller i barnas matpakke. I butikken bugner det nemlig av produkter som ikke egentlig kan kalles verken ekte mat eller kroppslig drivstoff. Kroppen vår er faktisk bygget opp av de samme næringsmidlene vi spiser hver dag; proteiner, karbohydrater, fett, nukleinsyre, vitaminer og mineraler. Før kroppen kan ta opp disse molekylene må de først brytes ned gjennom fordøyelsen. For at vi skal ta opp disse viktige byggeklossene trenger vi en optimal og knirkefri fordøyelse – og det er ikke alltid så lett!

I mitt studie innen ernæringsterapi og naturopati sier vi ofte følgende: " vi er hva vi spiser, hva vi absorberer, hva vi IKKE absorberer og det vi ikke klarer å kvitte oss med.” Ok, så hva betyr egentlig dette? 

Fordøyelsesorganet vårt er stort, komplisert og påvirker helsen vår i større grad en de fleste av oss tenker på. Fordøyelsesorganet kommuniserer og interagerer med hormonsystemet, nervesystemet og i veldig stor grad immunsystemet vårt. Under gir jeg en veldig enkel oversikt over hva som skjer i fordøyelsesprosessen, og hvor problemer kan oppstå.

Bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Gastrointestinal_physiology

Fordøyelsen starter i munnhulen vår. Allerede ved lukten og synet av mat trigges sansene våre.  Hormoner via nervesystemet signaliserer til spyttkjertlene i munnhulen at enzymer som spalter karbohydrater skal skilles ut. For at maten vi spiser skal gjøre nytte i cellene våre er det avgjørende at den brytes ned til så små partikler at den kan absorberes fra tarmveggen til blodbanen. Først da kan for eksempel proteiner i maten vår gjenbygges til byggeklosser som kroppen kan bruke.

Første steg i denne prosessen skjer altså i munnen. Det å tygge og smake ordentlig på hver munnfull man spiser er et viktig steg på veien mot en optimal fordøyelse. Stress rundt et måltid har en motsatt effekt, da skubbes maten ned spiserøret og magesekken mottar for "store" biter.  Allerede da er man mer utsatt for en dårligere fordøyelse og på sikt en dårligere helse.

Stress reduserer den gode fordøyelsen. 

Bilde fra http://www.kimadamsmorgan.com

Via spiserøret ankommer den delvis fordøyde maten, kymus, magesekken. I magesekken skilles det ut saltsyre, pepsin og intrinsik faktor. Sistnevnte er nødvendig for at B12 skal kunne absorberes på et senere tidspunkt i tynntarmen. Saltsyren har en viktig bakteriedrepende oppgave i tillegg til at den aktiverer pepsin som er viktig for proteinfordøyelsen. Denne magesaften produseres rett før, under og etter et måltid. Ved for lite magesyre aktiveres ikke pepsin fra pepsinogen og dette går ut over opptaket av proteiner fra kosten. Ufordøyde proteiner som når tykktarmen kan føre til forråtnelse. Det ønsker vi ikke! Typiske symptomer på manglende magesyre er luft i magen, tretthet, illeluktende avføring, vitamin og mineralmangler, spesielt B12, folinsyre, jern, kalk, magnesium og zink. 

Fra fargerike mat til drivstoff for alle celler

Videre ankommer kymus tovfingertarmen porsjonsvis. Ved hjelp av fordøyelsessaftene fra gallen og bukspyttkjertelen omdannes proteiner til aminosyrer, fett til fettsyrer og karbohydrater til glukose.  Om man har lite fordøyelsesenzymer i tillegg til at man sluker maten er det lett å forestille seg at man får problemer. Det finnes tilskudd av enzymer som kan hjelpe om man produserer for lite av fordøyelsesenzymene, i tillegg til at visse typer mat kan hjelpe til med nedbrytningen av for eksempel proteiner og fett.

I tynntarmen skjer 85% av alt opptak. Tynntarmen er dekt av små tarmtotter som gir den et loddent utseende. Disse tottene gjør at opptaksarealet i tarmen mangedobles. Det er gjennom disse tarmtottene at næringsopptaket skjer. Slites disse ned får man opptaksmangler og fordøyelsesproblemer. Dette er for eksempel det som skjer når mennesker med cøliaki spiser gluten. Men, tarmslimhinnen kan bli inflammert også hos mennesker som ikke har cøliaki – og det skaper problemer.

Opptak av næringsstoffer er avhengig av at tarmslimhinnen er frisk og fordøyelsen fungerer optimalt. En frisk tarm fungerer som en barriere for skadelige bakterier, toxiner og ufordøyde proteiner. En tarm som er hyperpermeabel kan slippe uønskede partiklene inn i blodbanen. Da settes tarmens immunforsvar ( MALT og GALT ) i beredskap. Dette kan gi utslag i ulike symptomer; matintoleranser eller sensitivitet, inflammasjon i tarmen, ledd og hud i tillegg til andre plager. Dette er noe som mange mennesker sliter med av ulike årsaker. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å forebygge men også for å reversere hyperpermeabilitet i tarmslimhinnen.

Ferdigfordøyd kymus passerer gjennom tarmveggen og inn i blod og lymfevev som fordeler næringsstoffene til kroppens celler.

I en frisk tarm er det kun ferdig fordøyd kymus som slipper gjennom tarmslimcellenes intrikate transportsystem. Da er proteiner brutt ned til molekyler immunforsvaret kjenner og transporten videre til leveren skjer uten problemer.

Blodet sendes altså videre til leveren hvor det filtreres og renses. Om tarmen ikke fungerer optimalt vil dette belaste leveren i større grad og den må jobbe på overtid hver eneste dag.

Til slutt ankommer kymus tykktarmen. Største delen av næringsopptaket er nå ferdig selv om vann og fettløslige vitaminer  og mineraler fremdeles absorberes.  Mange opplever at fordøyelsen stopper opp her, at man ikke får tømt seg og at tarmen rumler og magen blir oppblåst.  Årsaken til dette kan være det man på fagspråket kaller en dysbiose.

Dysbiose er det motsatte av symbiose og brukes i denne sammenhengen for å forklare at naturlige og helsefremmende tarmflorakolonier er invadert og mer patogene og helseskadelige bakterier har erstattet dem.  Når man tenker på at de gode tarmbakteriene har ekstremt viktige oppgaver er det lett å forstå at dette påvirker helsen vår.

De gode tarmbakteriene ( mikrobiota) fermenterer ufordøyde karbohydrater og danner kortkjedet fettsyrer (SCFA), vitamin K og noe glukose. De produserer peptider som fungerer som neurotransmittere og de fungerer som en del av tarmens forsvar mot patogene mikrober og andre toksiner.

Noen tips for en glad fordøyelse:

Velg mat som er hel, ren og naurlig uten mange tilsetninger.

Velg mat som du tåler

Tilbered mat på forskjellige måter; kokt, rått, bakt, forvellet eller wokket.

Spis fargerikt og variert - Spis i rotasjon

Velg økologisk når du kan

Spis urter som hjelper fordøyelsen din

Spis deg passe mett

Spis i rolig atmosfære, og gled deg over smaken og opplevelsen du får når du spiser mat som er bra for deg!

KILDER: nhi.no, Fordøyelse en Fornøyelse, Elsk din liver, Optimal Næring, Textbook of Functionell Medicine.